Här nedan följer en maskininläst version av artikeln. Observera att det saknas styckeindelning, radbrytningar, mellanslag efter skiljetecken och att det kan förekomma stavfel.
Margareta
Brahme-Isgren og medarbeidere har publisert en interessant artikkel om bruk av slenetilskudd til barn med vekstsmerter i Läkartidningen [ 1 ] .Studien har vært kommentert av Sten Jameson [ 2 ] .I tillegg til at selen inngår i fire glutationperoksidaser – type 1 5-?iodothyronine diodinase , selenoprotein P i plasma , selenoprotein i mitokondriemembranen i spermier ( selenoprotein MCS ) – er det nylig karakterisert et selenoprotein fra skjelettmuskel ( selenoprotein W ) [ 3 , 4 ] .Man har spekulert på om sistnevnte protein kan være assosiert til selenmangelbetinget muskulær dystrofi [ » white muscular disease » ) hos kalver og sau ( får ) .Norden utgjør et lavselenområde , og i Sverige er inntaket spesielt lavt .I Finland bruker man gjødsel tilsatt selen og i Norge er hvete importert fra USA og Kanada en viktig selenkilde .Det er interessant at man får effekter av doser som vel må sies å ligge innenfor fysiologiske tilskudd slik at serumnivået av selen bringes opp på » norske nivå
» .Alvorlig trykkfeil !Det er imidlertid vel kjent at selen i høyere doser kan utløse toksiske symptomer fra hud , negler , lever og nervesystemet .I den første trykkede utgave av artikkelen ( Läkartidningen ) forekommer det en alvorlig trykkfeil der selendoser til barn i størrelsesorden 25-50 mg/døgn !omtales som ufarlige .Det skal være 25-50µg/døgn .Dette er korrigert til 25-100 µg/døgn i den nye utgave av artikkelen .Også i den korrigerte versjonen påstås det fortsatt at den toksiske dosen for voksne på lagtidsbehandling er 1 500 µg selen/døgn .En nordisk arbeidsgruppe har nylig gjort vurderinger av flere sporelementer , der i blant selen , med hensyn til risiko for ernæringsmessig mangel og for toksiske symptomer [ 3 ] .Klinisk selenose er rapportert fra 1 000 µg selen/døgn .Ved et gjennomsnitling inntak på 1 300 µg/døgn vil prevalensen av selenose i en kinesisk populasjon være 1 % , mens tidlige biokemisje tegn på toksisitet vises i forlenget protrombintid ( nedsatt proteinsyntese
i lever ) fra et inntak på 750-850µg selen/døgn .Arbeidsgruppen har for voksne fastsatt 300µg selen/døgn ( dvs 4 µg/kg kroppsvekt hos en person på 70 kg ) som et øvre inntak som ikke er assosiert med uheldige helseeffekter .Sammenliknet med et anbefalt inntak på 60-100 µg selen/døgn er imidlertid marginene mellom et anbefalt inntak og et inntak assosiert med toksisitet relativt små .Avhengig av i hvilken form selen inntas , vil seleninntaket avspeiles i serum og urin .Spesifikk inkorporering av selen i selenoproteiner ( som selenocystein ) skjer opp til et nivå på ca 1,5 µmol/l serum .Utover dette vil selen , dersom det foreligger som selenometionin ( f eks som i matplanter ) , inkorporeres uspesifikt i proteiner i konkurranse med metionin , og inntaket vil avspeiles i serumnivå .Inntak av selen som uorganiske salter og andre organiske former vil ikke i samme grad avspeiles i økte serumnivåer .Utskillelse i urin vil imidlertid i de fleste tilfeller avspeile et høyt inntak [ 3 ] .Toksiske
effekterEt inntak på 1 500 µg selen/døgn ved langtidsbehandling er alt for høyt .Risiko for toksiske effekter opptrer ved et lavere inntak av selen .Den nordiske arbeidsgruppen anser 300 µg/døgn over lang tid som et sikkert nivå .Jan Alexander overlege , dr miljømedisin , Statens institutt for folkehelse , Oslo
