Här nedan följer en maskininläst version av artikeln. Observera att det saknas styckeindelning, radbrytningar, mellanslag efter skiljetecken och att det kan förekomma stavfel.
Gerdle
og Levander har etter vårt innlegg i Läkartidningen 38/98 kommet med sin egen kritikk ovenfor vår studie om whiplash i Litauen [ 1 ] .Vi ønsker å tilbakevise denne kritikken .Vår risikopopulajson for kroniske whiplash-relaterte symptomer fremkom ved å identifisere uselektert og fortløpende alle biler som ble påkjørt bakfra 1-3 år tidligere , og hvor trafikkulykken hadde en slik alvorlighetsgrad at trafikkpolitiet ble tilkalt .Alle sjåfører og alle passasjerer som sjåførene opplyste om , fikk tilsendt spørreskjemaer om subjektive symptomer .I Øst-Europa er , som i de fleste andre land , flertallet av personer som sitter i en bil , mannlige sjåfører .Hadde vi derimot hatt en overvekt av kvinner og/eller passasjerer ville dette vært tegn på en skjev selektert studiepopulasjon .Nesten alle tidligere retrospektive eller prospektive undersøkelser av langtidseffekter etter ulykker med whiplashmekanisme har vært basert på ulykkesofre som har oppsøkt helsevesenet pga traumet .Dette innebærer
en fare for å få selekterte pasientgrupper .Personer med preeksisterende plager , lav angstterskel og disposisjon for psykosomatiske reaksjoner må antas å være mer tilbøyelig til å ta kontakt enn tidligere friske personer .Typiske eksempler kan være studier fra Sveits [ 2 ] der forskerne først fikk kontakt med ulykkesofre gjennom annonsering av studien i Swiss Medical Weekly Journal og gjentatte brev til primærleger .Dette innebæ- rer to ledd med muligheter for selesjonsfeil .Det går frem av artikkelteksten at vår studie var en kontrollert historisk kohortundersøkelse og ikke en prospektiv undersøkelse slik Gerdle og Levander indirekte antyder .Det etterlyses kliniske undersøkelser av vår studiepopulasjon .Da bare subjektive symtomer var relevante og det som regel ikke er noen objektive funn etter whiplash , må kliniske undersøkelser anses å være av mindre interesse for vår konklusjon .Gerdle og Levander hevder at vår studie mangler tilstrekkelig statistisk styrke .For å gjennomføre
tilforlatelige » power » analyser trenger man pålitelige data for andelen av ulykkesofre som tar kontakt med helsevesenet .Slike data ekisterer så vidt vi vet , ikke .Argumentet om manglende statistisk styrke må likevel være av mindre betydning da ingen av våre 202 ulykkesofre synes å ha kroniske plager forårsaket av ulykken .Viser ikke noen traumatiske forandringerNår det gjelder Levander og Gerles artikkel » Skadepanorama efter pisksnärtstrauma » i Läkartidningen 38/98 er det viktig å merke seg at de fleste publiserte magnetresonanstomografiske undersøkelser av cervikalcolumna etter whiplash ikke viser noen traumatiske forandringer .På vårt MRT-senter i Trondheim er det nå gjennomført mellom 700 og 800 undersøkelser etter vanlig whiplash .Mange ble utført innen 4 dager etter ulykken [ 3 ] .Et stort antall undersøkelser ble gennomført flere år etter ulykken .Ikke et eneste tilfelle med entydige posttraumatiske forandringer ble funnet .Bortsett fra diskutable kasuistiske meddelelser
, finnes det i litteraturen ingen særlige holdepunkter for at whiplashlesjoner som ikke er synlig på MRT står i sammenheng med kronisk invalidiserende symtomer .Ifølge en nyere studie , som inkluderte en mindre selektert og større gruppe enn den undersøkelsen av Watkinson [ 4 ] som Levander og Gerdle siterte , var det heller ingen holdepunkter for at skader med whiplashmekanisme skulle føre til økt utviklingshastighet av degenerative forandringer [ 5 ] .Uansett , det synes å være dårlig korrelasjon mellom radiologiske funn og subjektive plager [ 6 ] .Med disse betraktninger , anser vi denne diskusjon som avsluttet fra vår side .Harald Schrader professor i nevrologi , Gunnar Bowim professor i nevrologi , Trond Sand professor i klinisk nevrofysiologi , nevrologisk avdeling , Regionsykehuset i Trondheim , Norge
