Här nedan följer en maskininläst version av artikeln. Observera att det saknas styckeindelning, radbrytningar, mellanslag efter skiljetecken och att det kan förekomma stavfel.
Läkartidningen
.Nr 47 .2001 .Volym 98 5339 ..Kroppssmerte er hyppig hos i barn [1-4 ].Det har vært antydet at smerte hos barn generelt,og muskel-og skjelettsmerter i særdeleshet,kunne representere starten på en kronisk smertetilstand [3,5,6 ].Imidlertid synes det som om muskelog skjelettplager,til og med fibromyalgiliknende plager,er mindre stabile hos barn enn hos voksne [6,7 ]. Søvnvansker og psykososiale problemer have vært sett på som mulige årsaker til muskel-og skjelettplager.Selv om det eksisterer en sterk sammenheng,både hos barn og voksne,er det ennå ikke vist noen årsakssammenheng [8-10 ]. Basert på klinisk erfaring og tidligere studier er det grunn til å tro at sammenhengen varierer med smertelokalisasjon. Mavesmerter og hodepine kan være sterkere relatert til psykososial problemer enn eksempelvis kneplager,og smerte fra mange regioner kan ha andre dimensjoner enn lokalisert smerte,sistnevnte kan meget vel være resultat av mer spesifikk sykdom eller skade [1,3 ]. I denne
artikkelen vil vi undersøke sammenhengen mellom selvrapportert kropssmerte,psykiske problemer og søvnvansker hos skolebarn,og å teste følgende hypoteser: 1.Selvrapportert kroppssmerte er assosiert med psykiske problemer og søvnvansker hos skolebarn. 2.Sammenhengen er avhengig av smertelokalisasjon. 3.Sammenhengen øker med antall områder med smerter. ..Materiale og metoder Ullensaker er en kommune 40 km nord-øst for Oslo,med 18 500 inbyggere i 1993;2 200 av disse var skolebarn (7 -15 år gamle).I januar 1993 ble alle elevene i 4.(gjennomsnittsalder 10,5 år),7.(gjennomsnittsalder 13,5 år)og 9.klasse (gjennomsnittsalder 15,5 år)fra de 13 skolene i kommunen spurt om å delta i en undersøkelse om kroppssmerter.Foreldrene ble tilsendt skriftlig informasjon om prosjektet,og deltakerne fikk både skriftlig og muntlig informasjon.Deltakelsen var frivillig og avhengig av tillatelse fra foreldrene.Prosjektet var godkjent av det lokale skolevesenet og av den regionale etiske komité.Spørsmålene var
basert på WHO Collaborative Study angående sunnhetsatferd hos skolebarn [11 ]og spørsmål fra en undersøkelse av den voksne befolkningen i samme kommune.Undersøkelsen inneholdt,ved siden av spørsmål om kroppssmerter,psykiske problemer og søvnSAMMANFATTAT Barn rapporterer ofte kroppssmerter. Det er imidlertid uavklaret hvorvidt slike plager kan være starten på en kronisk invalidiserende smertetilstand. Sammenhengen mellom selvrapportert kroppssmerte, psykiske problemer og søvnvansker hos skolebarn har undersøkts for å teste følgende hypotese: 1. Selvrapportert kroppssmerte er assosiert med psykiske problemer og søvnproblemer. 2. Sammenhengen er avhengig av smertelokalisasjon. 3. Sammenhengen øker med økende antall områder med smerter. 86 prosent av elevene i 4., 7. og 9. klasse fra alle skolene i Ullensaker kommune besvarte et spørreskjema. Det fanns en sterk sammenheng mellom smerter, psykiske problemer og søvnvansker. Smerter i knærne var det eneste problemet som gutter rapporterte
hyppigere enn piker, og kneplager hadde ikke den samme sammenheng med psykiske problemer og søvnvansker som smerter i andre regioner. En mulig årsakssammenheng mellom smerte, psykiske problemer og søvnvansker diskuteres, og muligheten at alle plagene utgjør en del av et multisymptom syndrom lanseres. Dag Bruusgaard, professor, dr med, bestyrer (dag.bruusgaard@samfunnsmed.uio.no) Bente K Smedbråten, fysioterapeut og forsker Bård Natvig, lege og forsker; alle ved Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin, Blindern, Oslo Barn og kroppssmerte Sterk sammenheng mellom kroppssmerte, psykiske problemer og søvnvansker hos skolebarn Serie: Smärta Tidigare artiklar i serien har publicerats i nr 14, 15, 16, 17 och 46/01.vansker,spørsmål om forhold til skole,venner og egen kropp, og om fysisk aktivitet,i alt 35 spørsmål [12,13 ]. 569 besvarte skjemaet,86 prosent av elevene i de tre aldersgruppene;10 prosent av elevene ble ikke gitt anledning til å delta av foreldrene.Ingen nektet å delta
der foreldrene hadde gitt tillatelse.De resterende 4 prosent var borte fra skolen den dagen undersøkelsen ble gjennomført. Spørsmål Smerte .For å unngå rapportering av forbigående småplager, ble barna spurt:»Pleier du å ha vondt noen steder i kroppen?« Hvis svaret var ja,skulle de krysse av ett eller flere av i alt tolv avmerkede og navngitte områder på to figurer som viste et barn henholdsvis forfra og bakfra (hode,nakke,rygg,bryst, mage,skulder,albue,hånd,hofte,kne,ankel og fot),uten forsøk på å skille smerter fra muskel-og skjelettsystemet fra andre typer smerte. Psykiske problemer:Det var tre spørsmål om psykiske problemer:»Pleier du å være 1.trist eller lei deg;2.sint eller i dårlig humør;3.redd eller urolig «,med svaralternativene,»ja ofte «,»ja av og til «og »nei aldri «.En enkel sumskåre (0 to 6) ble laget. Søvnvansker:Vi hadde ett spørsmål om søvnvansker.Elevene ble spurt :»Pleier du å ha vanskelig for å sovne eller å sove dårlig?«,med tre svaralternativer som ovenfor. Spørsmålene ble besvart i løpet av en alminnelig skoletime med en av forfatterne (BS)til stede.Spørreskjemaet ble testet på en gruppe elever fra 4.klasse for å avgjøre hvorvidt det var relevant for,og ble forstått av den yngste elevgruppen. De statistiske analysene ble utført med SPSS 7.5 Statistical Package.Kjikvadrat test og student t-test ble benyttet for å teste kjønnsforskjeller i smerterapportering og skåre for psykiske problemer.For å teste sammenhengen mellom antall affiserte områder,grad av psykiske problemer og søvnvansker har vi brukt Spearmans korrelasjonskoeffisient for ordinale data.Logistisk regresjonsanalyse ble utført for å vurdere effekten av kjønn,alder og psykiske problemer og søvnproblemer på rapportering av kropssmerter. ..Resultater 73 prosent av elevene svarte bekreftende på spørsmålet om de pleide å ha vondt noen steder i kroppen,82 prosent av pikene og 64 prosent av guttene (P<0,001).Blant dem som rapportert smerte var gjennomsnittlig antall affiserte områder
2,5 for piker og 2,1 for gutter [3 ].Tabell I viser svarene på spørsmålene om psykiske problemer og søvnvansker.Guttene rapporterte færre symptomer enn pikene på alle de fire spørsmålene. Kjønnsforskjellen var mest markert for spørsmålet:»Pleier du å være trist eller lei deg?«,der 23,5 prosent av guttene og 6,3 prosent av pikene svarte »aldri «. Tabell II viser skåre for psykiske problemer.Pikene hadde en gjennomsnittsskår på 2,8 mot 2,4 for guttene (P<0,001). 19 (3,4 prosent )angå ingen psykiske problemer,mens ingen svarte »ofte «på alle tre spørsmålene.Det var en markert økning i rapportering av smerte med økende psykiske problemer.Denne tendensen ble funnet for hode-,rygg-,nakkeog mavesmerter,men ikke for knesmerter (Figur 1). Liknende resultater ble funnet vedrørende sammenhengen mellom søvnvansker og smerte.Igjen synes det som om knesmerter fulgte et annet mønster (Figur 2). Vi fant økende antall affiserte regioner med økende psykiske plager (Spearmans rho 0,21,P<0,001),og
med økende søvnvansker (Spearmans rho 0,32,P<0,001). Tabell III viser resultatet av den logistiske regresjonen med smerte (ja/nei)som uavhengig variabel,og kjønn,klassetrinn,søvnvansker (aldri og nå og da/ofte),og psykiske problemer i fire grupper som forklarings variable.Odds ratio var høyest for piker og økte med alder,søvnvansker,og psykiske problemer.Odds ratio for smerterapportering for den høyeste skåre for psykiske problemer (fire og fem),sammenliknet med den laveste (null og en),var 3,83 (95 prosent konfidensintervall 1,39 -10,56). ..Diskusjon Vi fant a sterk sammenheng mellom smerterapportering,psykiske problemer og søvnvansker hos skolebarn.Dette var også tilfellet for fire av de fem hyppigst rapporterte områdene.Smerte i knærne var det eneste problemet som ble rapportert hyppigere av gutter enn jenter,og disse plagene viste ikke den samme sammenhengen med psykiske problemer og 5340 Läkartidningen .Nr 47 .2001 .Volym 98 Klinik och vetenskap mage nakke hode rygg kne
Figur 1. Rapportering av smerte fra ulike regioner i prosent, i forhold til skåre for psykiske problemer. Figur 2. Rapportering av smerte fra ulike regioner i prosent, i forhold til søvnvansker. 0 10 20 30 40 50 60 70 5 4 3 2 1 0 Prosent Skåre for psykiske problemer 0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 ofte av og til aldri Prosent Søvnvansker mage nakke hode rygg kne .Annons Annonssøvnvansker som de andre områdene.Dette kan indikere ulike årsaker.Det synes rimelig å relatere kneproblemene til idrettsaktiviteter [14 ].Det var også en tendens til å rapportere smerte fra flere regioner med økende psykiske problemer og søvnvansker.Dette indikerer at både lokalisering og grad av utbredthet er av betydning. Metoder Smerte er et subjektivt fenomen,og mål som ikke er basert på selvrapportering vil gi feil resultater [15-17 ].Spørsmålene om psykiske problemer og søvnvansker har høy logisk validitet,skjønt det ikke er foretatt noen systematisk validering og det er heller ikke foretatt noen test -retestundersøkelse.På tross av at det finnes mer omfattende instrumenter [1,6 ], ble spørsmålene laget enkle for å hindre motstand fra foreldrene.En av forskerne var sammen med lærer tilstede mens barna fylte ut skjemaene.Det var få spørsmål og kommentarer fra elevene og de syntes å ta situasjonen på alvor. Det var høy deltakelse.De 4 prosent som var borte fra skolen undersøkelsesdagen kan representere en gruppe med høyere sykelighet enn gjennomsnittet.Dette skulle imidlertid ikke påvirke funnene i særlig grad. Resultater De fleste tidligere studiene har prøvd å skille mellom muskelog skjelettplager og andre typer smerte.I vår studie har vi fokusert på kroppssmerte generelt.Funnene kan indikere at lokalisering av smertene er viktigere enn hvorvidt de antas å stamme fra muskel-og skjelettsystemet.En sterk sammenheng mellom selvrapportert smerte og psykiske symptomer er også funnet hos islandske skolebarn [9 ].Smerte,psykiske problemer og søvnvansker kan være både årsak og virkning. Når
disse plagene eksisterer sammen tidlig i livet er det grunn til å overveie muligheten av at de er et tegn på spesiell sårbarhet,og/eller et resultat av ukjente underliggende stressorer. Ursin har påpekt likhetene mellom en rekke tilstander som kronisk tretthet og fibromyalgi.Han foreslår å fokusere på likhetene heller enn å vurdere dem som separate tilstander [18 ]. Andre forfattere har hevdet at ulike faktorer kan utvikle slike multisymptom syndromer via en felles sentralnervøs dysfunksjon.Årsakene kan rent teoretisk være såvel biologiske som psykososiale stressorer [19 ]. Hvis vi følger en slik hypotese kan det hende den ofte brukte distinksjonen mellom muskel-og skjelettplager og andre typer uspesifikke smerter er irrelevant.Smerte kan hos noen, både barn og voksne,være ett av flere symptom i et multisymptom syndrom. * En av initiativtakerne til studien,Olav Rutle,døde helt uventet i 1966.Vi vil takke ham for inspirasjon og vennskap. * Artikeln är en omarbetad version av den artikel
som infördes i Acta Pædiatrica 2000;89:273-7 av Bruusgaard D,Smedbråten BK,Natvig B:Bodily pain,sleep problems,and mental distress in schoolchildren. Referanser 1.Kristjansdottir G.Prevalence of pain combinations and overall pain: a study of headache,stomach pain and back pain among school-children.Scand J Soc Med 1997;25:5863. 2.Taimela S,Kujala UM,Salminen JJ,Viljanen T.The prevalence of low back pain among children and adolescents.A nationwide,cohort-based questionnaire survey in Finland.Spine 1997;22(10): 11326. 3.Smedbråten BK,Natvig B,Rutle O,Bruusgaard D.Selfreported bodily pain in schoolchildren.Scand J Rheumatol 1998;27:2736. 4.Balague F,Nordin M.Back pain in children and teenagers.Baillieres Clin Rheumatol 1992;6:57593. 5.Buskila D,Press J,Gedalia A,Klein M,Neumann L,Boehm R,et al. 5342 Läkartidningen .Nr 47 .2001 .Volym 98 Klinik och vetenskap Klinik och vetenskap Tabell I. Svar på tre spørsmål om psykiske problemer og søvnvansker i forhold til kjønn (prosent).
N: 567. Aldri Nå og da Ofte gutter piker alle gutter piker alle gutter piker alle Trist eller lei deg 23,5 6,3 14,8 74,0 86,4 80,3 2,5 7,3 4,9 Sint eller i dårlig humør 10,3 5,2 7,7 82,2 86,8 84,5 7,5 8,0 7,7 Redd eller urolig 43,2 26,1 34,6 53,9 69,7 61,9 2,9 4,2 3,5 Søvnproblemer 57,8 44,2 49,9 32,3 46,3 39,4 9,9 11,5 10,7 Tabell II. Skåre for psykiske problemer fordelt på kjønn. Psykiske Gutter Piker Alle problemer, n (prosent) n (prosent) n (prosent) skåre 0 14 (5,0) 5 (1,7) 19 (3,4) 1 43(15,4) 14 (4,9) 57 (10,1) 2 80 (28,6) 58 (20,2) 138 (24,3) 3 120 (42,9) 173 (60,3) 293 (51,7) 4 19 (6,8) 26 (9,1) 45 (7,9) 5 4 (1,4) 11 (3,8) 15 (2,6) Totalt 280 287 567 Tabell III. Variabler som forklarer smerterapportering hos skolebarn. Logistisk regresjon med odds ratio (OR) og 95 prosent konfidensintervall. Odds ratio (konfidensintervall) Kjønn Gutter, referanse 1,00 Piker 1,90 (1,24-2,92) Klassetrinn 4. klasse (10,5 år) referanse 1,00 7. klasse (13,5 år) 2,24 (1,37-3,68) 9. klasse (15.5
år) 3,19 (1,87-5,43) Søvnvansker Aldri, referanse 1,00 Nå og da/ofte 2,41 (1,55-3,76) Psykiske problemer (skåre) 0-1 (referanse) 1,00 2 1,16 (0,63-2,15) 3 1,97 (1,10-3,53) 4-5 3,83 (1,39-10,56)Assessment of nonarticular tenderness and prevalence of fibromyalgia in children.J Rheumatol 1993;20:36870. 6.Mikkelsson M,Salminen JJ,Kautiainen H.Non-specific musculoskeletal pain in preadolescents.Prevalence and 1-year persistence. Pain 1997;73:2935. 7.Buskila D,Neumann L,Hershman E,Gedalia A,Press J,Sukenik S. Fibromyalgia syndrome in children -an outcome study.J Rheumatol 1995;22:5258. 8.Mikkelsson M,Sourander A,Piha J,Salminen JJ.Psychiatric symptoms in preadolescents with musculoskeletal pain and fibromyalgia. Pediatrics 1997;100:2207. 9.Kristjansdottir G.The relationship between pains and various discomforts in schoolchildren.Childhood 1997;4:491504. 10.Macfarlane G.Fibromyalgia and chronic widespread pain.In:Crombie I,Croft P,Linton S,LeResche L,Von Korff M,editors.Epidemiology
of Pain.Seattle:IASP Press,1999:11323. 11.Ross-Petersen L,Holstein BE,Due PE.Kønsforskelle i helseadferd og selvvurderet helse hos 11-15 års barn.Ugeskr Laeger 1995; 157(17):244751. 12.Natvig B,Nessiøy I,Bruusgaard D,Rutle O.Musculoskeletal symptoms in a local community.Eur J Gen Practice 1995;1:258. 13.Due P,Holstein BE,Marklund U.Selvrapporteret helsetilstand blant barn i skolealder i de nordiske land.Nord Med 1991;106:714. 14.Bruusgaard P,Smedbråten B,Natvig B,Bruusgaard D.Fysisk aktivitet og kroppssmerter hos barn.Tidsskr Nor Lægeforen 2000; 120:31735. 15.Goodman J,McGrath P.The epidemiology of pain in children and adolescents:a review.Pain 1991;46:24764. 16.Zonneveld LN,McGrath PJ,Reid GJ,Sorbi MJ.Accuracy of children ?s pain memories.Pain 1997;71:297302. 17.Reid GJ,Gilbert CA,McGrath PJ.The Pain Coping Questionnaire: preliminary validation.Pain 1998;76:8396. 18.Ursin H.Sensitization,somatization,and subjective health complaints.International Journal of Behavioural Medicine
1997;4:105. 19.Clauw DJ,Chrousos GP.Chronic pain and fatigue syndromes:overlapping clinical and neuroendocrine features and potential pathogenic mechanisms.Neuroimmunomodulation 1997;4(3):13453. Läkartidningen .Nr 47 .2001 .Volym 98 5343 SUMMARY Musculoskeletal pain in school children in relation to mental stress and sleeping problems Dag Bruusgaard, Bente K Smedbråten, Bård Natvig Läkartidningen 2001;98:533943 Body pain is frequently reported in children, and it has been suggested that childhood pain could be the beginning of chronic disabling pain. Three hypotheses were tested: 1. Body pain is associated with mental distress and sleeping problems; 2. The association is dependent on the localisation of the pain; 3. The association increases with the number of painful areas. 86 percent of the pupils (569) in the 4th form (mean age 10.5 years), 7th form (mean age 13.5 years) and 9th form (mean age 15.5 years) from all the schools in a local community answered a questionnaire
about self esteem, body image, physical activity and body pain. A strong association was found between the reporting of pain, mental distress and sleeping problems. Knee pain was the only problem reported more frequently by boys than by girls, and did not show the same association with mental distress and sleeping problems as pain from other regions. Correspondence: Dag Bruusgaard, Institutt for allmennog samfunnsmedisin, PO Box 1130 Blindern, N-0317 Oslo, Norway (dag.bruusgaard@samfunnsmed.uio.no) ……………………………………………………………………. namn ……………………………………………………………………. adress ……………………………………………………………………. postnummer ……………………………………………………………………. postadress Insändes till Läkartidningen Box 5603 114 86 Stockholm Faxnummer: 08-20 74 35 lakartidningen.se under särtryck, böcker Beställer
härmed……………….ex av ?Lungcancer? K unskaperna om lungcancerns biologi har ökat väsentligt på senare år, vilket innebär nya möjligheter för både prevention och behandling. Kombinationen av flera terapeutiska principer innebär bot, eller lindring, för fler patienter. Sex artiklar ger överblick över möjligheter och begränsningar med dagens terapimetoder. De har nu samlats i ett 36-sidigt häfte som kan beställlas med kupongen nedan. Priset är 60 kronor. Lungcancer Särtryck
